Svanehjelpen er en ideell organisasjon som yter nødhjelp til ville fugler som lider på grunn av menneskelig aktivitet. Arbeidet består i alt fra innfanging av skadet fugl, oppfølging hos veterinær, rehabilitering samt praktisk rådgivning og informasjonsarbeid.
Svanehjelpen Østlandet | Svanehjelpen Bergen | Svanehjelpen hjelpegruppe
Svanehjelpen yter nødhjelp primært til svaner men også andre fuglearter. Svanehjelpen Bergen yter hjelp og rehabilitering til svaner og måkefugler.
Vi har et godt samarbeid med flere etater, veterinærer og organisasjoner. Slik kan vi kvalitetssikre at fuglene får best mulig hjelp.
Svanehjelpen overvåker de biotopiske forholdene som knoppsvaner og andre fugler er avhengige av for å overleve, følger opp lovbrudd i verneområder og arrangerer aktiviteter som bidrar til gode holdninger til dyreliv og natur.
Ved samarbeid med etater og organisasjoner jobber vi for å styrke og håndheve lovgivning som beskytter dyrenes rettigheter. Vi arrangerer aktiviteter og kampanjer rettet mot å øke bevisstheten rundt ville dyr og natur.
Svanehjelpen yter nødhjelp og rehabilitering over hele Østlandet og i Bergensområdet.
Vi gir også rådgivning og praktisk bistand over telefon ellers i landet.
Svanehjelpen mottar ingen offentlig økonomisk støtte og er til dels avhengige av donasjoner for å gjennomføre en del av virket. Du kan støtte Svanehjelpen økonomisk ved å gi et valgfritt beløp til
Kontonummer: 2280 52 24839, Vipps: 728686,
eller du kan velge Svanehjelpen som Grasrotmottaker; organisasjonsnummer: 928 204 995
Alle bidrag vil gå uavkortet til nødhjelp for svaner.
Svanehjelpen gir her en liten veileder til hvordan du kan hjelpe knoppsvaner med å leve gode, trygge liv. Svaner er ofte tillitsfulle og menneskevante, men det er viktig å huske at de er ville dyr og behandle dem deretter. Blir de for tamme, er de mer utsatte for skader og farer.
Knoppsvaner er store og tunge fugler som trenger god plass for å komme seg på vingene. Dette gjør at de ikke så lett kan fly vekk fra farer, så det er viktig at vi senker farten det være seg om vi er i båt, bil eller på sykkel i deres område, eller hvis vi har hund med oss.
Dessverre ser vi i altfor ofte at svaner skades i møte med hunder, enten i direkte angrep eller på flukt fra nærgående hunder. Vi minner derfor på det ansvaret hundeeiere har om å ikke la hunden forstyrre dyrelivet.
Hold avstand +10m, mer hvis du har hund med deg
Ikke klapp på eller håndmat dem
Forstyrr ikke svaner når de hviler på land eller er på naturlig næringssøk
Ikke mat svaner i eller ved reir
Ikke mat svaneunger. De trenger mest mulig naturlig næring samt å lære av foreldrene hvor de finner den maten. Kaster du ut brød, risikerer du at stormåker stuper ned og skader dem.
Skader fra henslengte fiskesener og -kroker er noe av det svaner og andre vannfugler er aller mest utsatt for av menneskeskapt lidelse.
Vi oppfordrer alle til å ta med det dere finner av henslengt fiskeutstyr og søppel i naturen, slik at det ikke gjør skade på dyrene som bor der.
Kommer du over en svane i nød, kan du kontakte oss på:
Svanehjelpen Bergen er en lokalavdeling i organisasjonen Svanehjelpen som driver med rehabilitering av svane- og måkefugler. Her kan man melde fra om svaner og måker i Bergen og omegn som er skadet eller i nød på andre måter.
Alle fugler som får hjelp av Svanehjelpen blir fulgt opp av fuglekyndige veterinærer/dyreklinikker. Vi har åpen og tett dialog med Mattilsynet.
Minner om at vårt arbeid er basert på frivillighet og at det ikke alltid er mulig å rykke ut på kort tid. Noen ganger må vi også be om at den som har funnet fugl som trenger hjelp (fortrinnsvis måker), leverer til oss.
Å gi barn gode naturopplevelser med nærhet til dyr er sentralt for dannelsen av et empatisk og miljøbevisst menneske. Svanehjelpen tar gjerne en tur til skoler og fritidsklubber hvis barna ønsker å lære mer om svaner og andre ville fugler.
Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.
Lov om dyrevelferd.
Kapittel I. § 3. Generelt om behandling av dyr